– Ett av barna brakk lårhalsen

OSLO: – Vi ble spurt om vi ville være med å holde et tiukers kurs for barn, primært for barn som kunne stå på ski. Det skulle være et videregående kurs som startet i januar 2008. Det var lederen av klubben som spurte oss. Vi hadde tillit til ham, i og med at han hadde vært vår alpintrener siden vi var syv-åtte år gammel, sier Petter Torvund.

Alpinklubb ekskludert og politianmeldt

Kastet rett ut i det

– Vi sa jo ja til drive skikurs, både på grunn av vår tidligere trener og at vi i hele oppveksten har hatt glede av sporten. Vi hadde lyst på å gi noe tilbake, å skape skiglede for barn som vil lære mer alpint, sier Henrik Oulie-Hansen.

– Da vi kom til Tryvann ble vi kastet rett inn i det uten å få noe informasjon om hva slags kurs det dreide seg om. Der var det masse små barn og en dame som vi ikke hadde møtt før, som fordelte barna i grupper på seks til åtte barn. Deretter forsvant både hun og vår gamle trener. Karsten, en annen alpinvenn av oss, var også med som instruktør. Der sto vi tre stykker, uforberedt foran en horde med barn, hvor flere plutselig satte utfor og forsvant i forskjellige retninger, sier Torvund.

– Det var ukontrollert, kaotisk og nifst. Allerede første dag skjedde det en ulykke. En jente kjørte ut i skogen og brakk lårhalsen. Det var helt forferdelig. Vi sto overfor et skadet barn og en rasende far uten noen form for støtte. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, sier Oulie-Hansen.

– Vi prøvde å samle oss og gjøre det beste ut av det. Vi fikk hjelp av noen foreldre, men det var jo ikke meningen. De lurte på hva vi egentlig holdt på med. Problemet var at det var veldig ulikt nivå på barna. Det viste seg at mange kunne ikke engang stoppe. Ett av barna forsvant ned Tryvannskleiva, rett ned. Vi sto med hjertet i halsen. I og med at dette viste seg å være et nybegynnerkurs, så skulle det ikke vært mer enn to, toppen tre barn for hver instruktør. Med seks til åtte barn ble det håpløst, sier Torvund.

Fikk aldri betalt

– Vi hadde blitt lovt flere ganger at lederne i klubben skulle stille i bakken, men dem så vi ikke snurten av. Halvveis i kurset måtte vi bare kutte. Det var for risikabelt og kaotisk. Dessuten fikk vi heller ikke betalt for jobben. Vi ønsket i hvert fall å få dekket utgifter knyttet til å gå fra jobben for å holde kurs og kjøregodtgjørelse. Vi var ikke ute etter noen superlønn. Hver gang vi tok opp dette teamet fikk vi bare høre "det ordner vi". Vi har aldri fått noe betalt for det vi gjorde, sier Oulie-Hansen.

Vil advare

– Grunnen til at vi stiller opp på dette intervjuet er fordi vi ønsker å advare foreldre og andre om denne klubben. Dette er useriøs virksomhet, sier Torvund.

– Jeg mener det er ødeleggende for sporten og rekrutteringen. Her risikerer man at barna får avsmak for en idrett som er veldig morsom og givende når den drives riktig. Fra vi var små har vi hatt stor glede av å drive på med alpint, sier Oulie-Hansen.

Publisert torsdag 18. mars 2010 kl. 11:00.
Sist oppdatert torsdag 18. mars 2010 kl. 10:56.