– Skal jeg skjære av nesen?

SØRKEDALEN: Sentral i prosjektet er billedhugger Merete Sejersted Bødtker. Hun hadde et ønske om å gjennomføre en av de største utfordringene i kunsten, portrettet.

– Dette prosjektet er en videreføring av prosjektet "Hvordan ble krukka til", et pilot-prosjekt og skoleutviklingsprosjekt innunder Den Kulturelle Skolesekken. Det hele startet på Sørkedalen skole for to år siden, sier Bødtker.

Fra leire til bruksgjenstand

Da samlet elevene leire fra elva like ved som de så tok inn og bearbeidet.

– Det de produserte var egendefinert design, en bruksgjenstand, som lå tett opp til skissen de hadde tegnet på forhånd. På den måten kunne elevene benytte ressurser fra nærmiljøet til å komme frem til det endelige produktet. Det handlet i stor grad om å se sammenhengen mellom materialet, formen og funksjonen, sier Bødtker.

– Analysen

Med seg til intervjuet har billedhuggeren en hodeskalle, om enn ikke ekte. Den har også de elleve elevene ved 7. klasse på Sørkedalen skole stiftet bekjentskap med.

– De har blitt delt inn to og to og fått i oppgave å portrettere hverandre. Utfordringen ligger blant annet i det å se form geometrisk og analysere den formen man ser, sier hun.

– Lært mye

7. klassingene Marte, Mia, Henrik, Jacob og Michael står med hvert sitt hode i leire inne på skolens kunst- og håndverksrom. De er halvveis i prosjektet som vil ende i en utstilling.

– Vi har lært veldig mye, faktisk, sier Jacob mens klassekameratene Henrik og Michael nikker samtykkende.

– Det handler om å lære seg å se noe tredimensjonalt og det er vanskelig. Volumet og detaljene er også veldig viktige og det krever mye jobb, sier Jacob.

– Visste du at øynene var det midterste punktet? spør Mia og titter bort på undertegnede journalist.

– Vi måler hele tiden og prøver å være så nøyaktige vi kan. Men, det er vanskelig, sier hun.

Ny erfaring

Med en stor passer går den erfarne kunstneren rundt å hjelper når det trengs. Hun er svært stolt av det elevene har fått til så langt.

– Når det gjelder portrettering har jeg, fra tidligere, kun erfaring med voksne mennesker. De er på mange måter ferdig formet, så dette er fortsatt litt nytt for meg. Men, det jeg ser imponerer meg, det må jeg si, smiler Bødtker.